20. uke i det alminnelige kirkeår, fredag (år 2)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 84 (83),10–11

Gud, du vårt skjold,
vend blikket mot din salvedes åsyn,
for én dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vår Gud, det som intet øye har sett og intet øre har hørt, har du beredt for dem som elsker deg. Fyll våre hjerter med din kjærlighet, så vi elsker deg i alt og over alle ting, og får del i det du har lovet oss. Ved vår Herre …

Lesning

Esek 37,1–14

I de dager kom Herrens hånd over meg, og ved sin Ånd førte han meg ut i en dal. Den var full av ben. Han førte meg rundt omkring dem, og se, en stor mengde av dem lå utover dalen, og de var helt tørre. Så sa han til meg: «Menneske, skal disse ben bli levende igjen?» «Herre, vår Gud,» svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg: «Profetér over disse ben og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! Så sier Herren Gud til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i dere, så dere blir levende. Jeg vil legge sener og kjøtt på dere, trekke hud over dere og gi dere livsånde, så dere blir levende. Da skal dere sanne at jeg er Herren.» Jeg talte profetisk som det ble befalt meg. Da jeg profeterte, tok det til å buldre og skjelve. Da la benene seg inn til hverandre, ben til ben. Jeg så: Det kom sener og kjøtt på dem, og det trakk seg hud over dem; men livsånde var det ikke i dem. Da sa han til meg: «Tal profetisk og tal til livsånden! Profetér, menneske, og si til den: Så sier Herren Gud: Kom, livsånde, fra de fire verdenshjørner og blås på disse drepte menn, så de blir levende igjen!» Jeg profeterte som han befalte meg. Da kom det livsånde i benene; de ble levende og reiste seg opp på føttene. Det var en veldig hær. Så sa han til meg: «Menneske, disse ben er hele Israels folk. Hør hva de sier: Våre ben er tørket inn, vårt håp er blitt til intet; det er ute med oss. Derfor skal du profetere og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene og lar dere, mitt folk, stige opp av dem, og jeg fører dere til Israels land. Da skal dere sanne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene og lar dere, mitt folk, stige opp av dem. Jeg vil gi dere min Ånd, så dere blir levende igjen, og jeg vil la dere bo på deres egen jord. Da skal dere sanne at jeg, Herren, har sagt det og gjort det. Så lyder ordet fra Herren.»

Responsoriesalme

Sal 106 (107)

Omkved: Lovpris Herren, for han er god, evig er hans kjærlighet. Eller:
Halleluja.

Så skal de si, de som Herren forløste,
de som han løste av nøden
og førte sammen fra alle land,
fra øst og vest, fra nord og sør.

Noen fór vill i ørken og steppe,
de fant ikke vei til en by å bo i.
De var sultne og tørste
og eide ikke kraft i sin sjel.

Da ropte de i sin nød til Herren,
og han berget dem ut av trengslene.
Han førte dem på den rette vei,
så de kom til en by de kunne bo i.

De skal takke Herren for hans miskunn,
for hans under mot menneskenes barn.
Han slukker deres brennende tørst
og metter de sultne med det som godt er.

Evangelievers

Halleluja. Herre, lær meg dine stier, la din sannhet lede meg. Halleluja.

Evangelium

Matt 22,34–40

På den tid fikk fariseerne høre at Jesus hadde bragt saddukeerne til taushet. Da samlet de seg om ham og en av dem, en lovkyndig, spurte for å prøve ham:

«Mester, hvilket er det største bud i Loven?»

Han svarte: «'Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn.' Dette er det første og største bud. Men det annet er det første likt: 'Du skal elske din neste som deg selv.' - På disse to budene hviler hele Loven, og Profetene med.»

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne! Herren sa at hele loven, og profetene med, hviler på de to kjærlighetsbud. La oss be om hjelp til å forstå Guds profetier rett og til å vise sann kristen kjærlighet:

L: Om at Guds og Davids Sønn som ble født i Betlehem
og som ble oppreist fra de døde tredje dag,
må fylle alle kristne med ekte kjærlighet til seg.

L: At kjærlighet må gjennomtrenge
det politiske liv og statsmaktene.

L: For alle som kjemper med død og bortgang,
at Guds kjærlighet må fylle dem med håp.

L: At ekte kjærlighet blant våre medmennesker
må være det viktigste tegn på at vi kaller oss kristne.

Barmhjertige Gud,
du som er hellig og kjærlig,
skjenk oss delaktighet i din hellighet og kjærlighet.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, ta imot disse gaver som forener oss med deg. La oss motta deg når vi ofrer de gaver du har gitt oss. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 130 (129),7

Hos Herren er barmhjertighet,
og hos ham er forløsningens fylde.

Eller:

Kommunionsvers

Joh 6,51–52

Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen, sier Herren. Den som eter av dette brød, skal leve i all evighet.

Slutningsbønn

Herre, gjennom disse sakramenter har vi fått del i Kristus. Vi bønnfaller deg: La oss likedannes med ham mens vi lever her på jorden, så vi kan bli hans medarvinger i himmelen, han som lever og råder fra evighet til evighet.