Kategori:Katolsk Koralbok

Fra Liturgisk ressursbank
Revisjon per 2. mai 2011 kl. 10:10 av Mtande (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Da 6. utgave av Katolsk Salmebok ble utgitt i 1964 ble det også utgitt en koralbok. Forordet til denne koralboken finnes under.

Forord til koralbok til den katolske salmebok

I året 1905 blev det av sogneprest Celestin Riesterer (1859—1938) utarbeidet en koralbok til den katolske salmebok av 1893. Enkelte av melodiene blev beholdt slik de var i bruk, andre blev forenklet, og noen er også pastor Riesterers egne arbeider.

Dessverre han man ikke funnet det riktig å angi pastor Riesterer som komponist på melodier fra hans koralbok. Bokstavene C. R. over melodi nr. 61 b fra denne boken er ikke korrekte, siden denne melodien blev sunget allerede i 1648 som takkesalme for freden i Westfalen ved Trettiårskrigens slutt.

Derfor har man valgt å følge den linjen at de melodiene som er overtatt fra Riesterers koralbok, og som ikke har latt seg gjenkjenne gjennem andre kilder, er henvist til Riesterers koralbok av 1905.

Oppgitte komponistnavn forøvrig garanteres kun å være korrekte i den utstrekning de benyttede kilder har vært pålitelige. De fleste melodiene er satt ned i en tonehøyde som turde ligge tilrette for de fleste. Harmoniseringen er av den grunn lagt om for å unngå at klangen virker grøtet. Der er også gjennem harmoniseringen søkt lagt en rytmisk bevegelse i melodien, i håp om at dette vil stimulere menighetssangen.

Hvordan spiller man så egentlig en koral? Legger man litt tyngde i akkorden bak taktstreken, og slår an alle toner i øverste og nederste linje, mens man binder tonene i de to midterste, skulde det meste være sagt, inntil de lærde blir enige om en bedre måte å gjøre dét på.

Harmoniseringen er tilrettelagt for pedalorgel, harmonium og piano, og det burde være kjent for de fleste at der hvor notene ligger for langt fra hverandre i venstrehånd, gripes de tre øverste med høyre.

Det anbefales forøvrig alle organister som føler seg usikre i spill av koraler, daglig å avse litt tid til å lære seg en enkel fingersetning gjennem gode fingerøvelser. Organistens beskjedne plass er også en oppgave i Guds Kirke, som det kanskje vilde være verd å nevne litt om, siden det fremdeles finnes mindre øvede organister. Mindre heldig utført sang og musikk kan være en pine for dem som skal høre på, og selv om det er kirkeplikt, har man neppe lov å regne med at en menighet er istand til å forplikte seg til å være umusikalsk.

Derfor, kjære mindre øvede organister og sangere med: Virtuositet trenges ikke, men sikkerhet i sangen og musikken. Det er ikke uoppnåelig, det læres gjennem trening. La heller sangen og musikken tie til man er skikket til å opptre offentlig. I Guds hus bør man strebe etter å yde det beste, ikke for å dominere, men for å tjene.

Så lenge menneskene er forskjellige, vil der alltid herske tvil og strid om valg av melodier. Og inntil man er istand til å finne frem til en tidløs, objektiv norm for hvad som er godt og hvad som er dårlig, har man valgt i det vesentlige å beholde det melodistoffet som var, med noen få endringer. Til de melodiløse salmetekster har man, så langt det har latt seg gjøre, valgt å benytte seg av melodier som man regner med er kjent fra før.

Med den rikdommen av melodier som foreligger, har man funnet det formålsløst å sette opp et vanlig versemålsregister. Derimot er melodiens versemål tilføyet under dens tittel.

Av praktiske hensyn har man valgt å dele koralboken i to avsnitt, et for norske salmer og et for latinske hymner. En unntagelse herfra danner Adeste fideles, Puer natus in Bethlehem og Stabat mater som er plasert sammen med de norske salmene under den gruppen hvor de naturlig hører hjemme.

Som særtilleg har man tatt med Olsokmessen, med det som tilhører denne av tilgjengelig musikk fra middelalderen. Både koralboken og særtillegget er påført copyright, dvs. at all avskrift av tekst og melodi med harmonisering er forbudt uten utgiverens tillatelse.

Vi vil på dette sted rette en oppriktig takk til alle som har gitt sine bidrag til at den så lenge savnede koralbok endelig er blitt virkelighet.

Måtte den bli til velsignelse og til berikelse både for kirke og hjem. og den foreskrives hermed til gudstjenestlig bruk i vårt bispedømme.

Oslo, den 1. januar 1964. Jac. Mangers, biskop.

Se også