Du som veien er og livet (LH340)

Fra Liturgisk ressursbank
Revisjon per 31. mai 2015 kl. 21:26 av Mtande (diskusjon | bidrag) (Lagt inn teksten til første vers, skrevet inn av Daniel Haugestad Pedersen)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk
    Tekst: Christian Richardt 1885    Melodi: Ludvig M. Lindeman 1871
Du som veien er og livet


1Du som veien er og livet, / deg vi har vårt håndslag givet, / deg det er på hvem vi tror. / Mellom alle verdens røster / din er ene den som trøster, / led oss i ditt hyrdespor!

2Hjelp oss på de trange stier, / støtt oss i de bratte lier, / sval oss under dagens brann! / Vokt oss på de glatte stene, / trøst oss, skal vi vandre ene, / du som allting vil og kan!

3Gi at deg vi følger efter, / styrk de små, de svake krefter, / bøy vår vilje, smelt vår tross! / La ditt navn i hjertet brennes, / så ved deg vi her må kjennes, / og du hist må kjenne oss!