9. januar, eller Onsdag etter Herrens Åpenbarings fest

Messens tekster

Disse messetekstene er maskinelt generert basert på generelle retningslinjer for det liturgiske år, og er ennå ikke gjennomgått manuelt og godkjent av Norsk Katolsk Bisperåd.

Syndsbekjennelse

Bortfaller hvis Asperges/Vidi Aquam brukes

Kyrie eleison

Bortfaller hvis Asperges/Vidi Aquam brukes

1. lesning

1 Joh 4,11-18

Mine kjære! Har Gud vist oss så stor en kjærlighet, da skylder også vi å elske hverandre. Gud har ingen noensinne sett; men dersom vi elsker hverandre, da bor Gud i oss, og hans kjærlighet blir fullendt i oss. Dette er tegnet på at vi forblir i ham, og han i oss: At han har gitt oss av sin Ånd. Og selv har vi sett, og vi vidner at Faderen har sendt sin sønn som verdens frelser. Den som bekjenner at Jesus er Guds sønn, i ham forblir Gud, og han selv i Gud. Ja, vi har erkjent den kjærlighet som Gud har vist oss, og vi er kommet til tro på den.

Gud er kjærlighet, og den som lever i kjærligheten, lever i Gud og Gud i ham. Dette er tegnet på at kjærligheten har nådd sitt fulle mål i oss: At vi med full frimodighet ser frem til dommens dag. For som han er, er også vi, midt i denne verden. Kjærligheten kjenner ikke frykt, tvert imot, den fullkomne kjærlighet bannlyser frykten. For frykten regner med en straff; så har da den som frykter, ennå ikke nådd kjærlighetens fulle mål.

Responsoriesalme

Sal 71(72)

Omkved: I de dager skal rettferd blomstre, og fred skal råde til evig tid.

Gud gi kongen din rett, Kongesønnen din rettferd. Så han dømmer ditt folk rettferdig og dine ringe med rett.

Fra Tarsis og de fjerne strender ofrer kongene ham gaver, folk fra østen svarer skatt. Alle konger skal bøye seg for ham, alle folkeslag skal være hans tjenere.

Han frir den fattige ut av den mektiges hånd, den ringe som savner en hjelper. Han sparer de små og ringe og frelser den fattiges sjel.

Evangelievers

Halleluja. Ære være deg, Kristus, du som ble forkynt for folkeslagene.

Ære være deg, Kristus, du som ble trodd i verden. Halleluja.

Evangelium

Mark 6,45-52

Efter at Jesus hadde mettet de fem tusen fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre bredden, mot Betsaida, mens han selv fikk folket avsted. Og da folket var dratt avgårde, gikk han opp i fjellet for å be. Det var sent på kvelden, og båten var halvveis over sjøen, mens han selv stod alene inne på land. Da kunne han se at de slet hårdt ved årene, for de hadde sterk motvind. Så, ut på natten, ved fjerde vakt, kommer han gående mot dem ute på sjøen, og skal til å gå forbi. Men da de fikk se ham vandre der på sjøen, trodde de det var et gjenferd, og de skrek i, - alle sammen hadde jo sett ham og var blitt slått med redsel. Men i det samme talte Jesus til dem: "Fatt mot," sa han, "det er meg, vær ikke redde." Så steg han ombord i båten til dem, og vinden la seg. Men nå gikk deres undring over alle grenser. De hadde nemlig ingenting forstått av det som hendte med brødene - deres sinn var ennå lukket til.

Troens mysterium

℣: Troens mysterium.

℞: Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer.

Alternativt:

A

Så ofte som vi eter dette brød og drikker denne kalk,
forkynner vi din død, Herre, inntil du kommer.

B

Verdens Frelser, frels oss,
du som satte oss fri ved ditt kors og din oppstandelse.