Nu solen går ned (LH704)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til: navigasjon, søk
    Tekst: Samuel Olsen Bruun 1695    Melodi: Folketone fra Vestfold
Nu solen går ned

1Nu solen går ned, / og aftenen breder på jorden sin fred. / Småfuglene flyver til redene hen, / og blomster har lukket sitt øye igjen. / Så lukker seg også mitt hjerte i lønn / med gudelig bønn / med gudelig bønn.

2Ha takk for idag, / Gud Fader i himlen, som fremmet min sak! / Du har meg omhegnet, alt ondt fra meg vendt, / mitt arbeid velsignet, meg lykke tilsendt. / Så mildelig timene for meg henrant, / takk skje deg så sant!

3Forlat meg, min Gud, / hva jeg haver syndet imot dine bud! / Du prøver mitt hjerte og kjenner mitt pund, / du hørte hvert ord som gikk ut av min munn, / La være hva deri var syndig og slemt, / tilgivet og glemt!

4Jeg vet du det gjør. / Jeg slukker mitt lys og tillukker min dør, / og søker mitt leie og legger meg ned. / Gud late meg sødelig sove i fred! / Deg, Jesus, befaler jeg trøstig i hånd / mitt legem og ånd!