Nu rinner solen opp (LH690)

    Tekst: Thomas Kingo / LR 1920    Melodi: H.O.C. Zinck

1Nu rinner solen opp / av øster lide, / forgylder klippens topp / og bergets side. / Vær glad, min sjel, og la din stemme klinge, / stig opp fra jordens bo, / og med din takk og tro / til himlen svinge.

2Utallig så som sand / og uten måde / som havsens dype vann / er Herrens nåde, / som han mitt hoved daglig overgyder; / hver morgen i min skål / en nåde uten mål / til meg nedflyter.

3Min sjel, vær frisk og glad, / la sorgen fare, / ditt legems blomsterblad / skal Gud bevare; / han skal idag meg give kraft og styrke, / så i mitt kall og stand / jeg Gud, min Fader, kan / tilbørlig dyrke.

4Gud legge hånd i hånd / med meg og give / sin gode Hellig Ånd / mitt kall å drive! / Velsigne meg, o Gud, utav det høye, / at jeg hver dag og tid / i Gud og i min flid / meg lader nøye!

5Du best min tarv og trang, / o Herre, kjenner, / tilmed er lykkens gang / i dine hender, / og hva meg tjener best i alle måde / du det tilforne* ser! / Min sjel, hva vil du mer? / La Gud kun råde!

* på forhånd