Jeg løfter opp til Gud min sang (LH358)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til navigeringHopp til søk
    Tekst: M.B. Landstad 1861    Melodi: Folketone fra Bergen etter Ferdinand Vogel, ca 1875
Jeg løfter opp til Gud min sang


1Jeg løfter opp til Gud min sang / ennu en gang / fra disse jordens dale. / Vår Herre Krist han henter meg / snart hjem til seg / i himlens høye sale. / Som lynet far, / han kommer snar, / da skal hans pris / på annen vis / de Guds basuner tale.

2Når min forløsning stunder til, / jeg gledes vil / og løfter opp mitt hoved. / Da løses jeg, da går jeg inn / til vennen min, / Gud være evig lovet! / Da reises av / den mørke grav / det som var sådd / med sukk og gråt, / da er den søvn utsovet.

3Når fikentreet skyter blad, / jeg er så glad, / da bliver her snart sommer. / Når himmerikets blomster gro, / det er min tro, / Guds rike snarlig kommer! / Hans brud jeg er, / hans ring jeg bær, / har lampen tent / og hjertet vendt / til ham, all verdens dommer.

4Jeg hører hans livssalig røst, / Guds barn til trøst, / fra høyen himmel tone. / Jeg kommer, se, jeg kommer snart, / hold du kun hart, / at ingen tar din krone! / Min brud, deg gled, / min lønn er med: / Du som var tro / en evig ro / og glede for Guds trone!

5I ånden glad da bruden from / hun sier: Kom! / Så hjertelig hun frydes! / Og den som hører, sier: Kom! / La livsens flom / søtt over oss utgydes! / Hvo lider tørst, / han komme først, / hvo vil og kan / ta livsens vann / som uforskyldt tilbydes!

6En himmel ny såvel som jord, / det er hans ord, / da vorder til hans ære. / Se, Herrens bolig blant oss er, / han bor oss nær, / og vi hans folk skal være! / La verden så / i stykker gå, / Guds ord ei brast, / de stander fast, / den bro skal bruden bære.

7Gud skal da tørre av mitt kinn, / hver tåre min, / ei død skal være mere. / Ei heller sorg, ei heller skrik, / ei pine slik / som her Guds barn må bære. / Det første fort / er veket bort / og gleden ny / i himlens by – / eia, hvor godt å være!

8Da synger jeg for tronen glad / et bedre kvad / og løfter palmegrene. / Med hvite kleder som er to´d* / i Lammets blod / for Herrens øyne rene. / Halleluja! / Eia, eia! For liflig klang! / Og all min sang / er Herren, Herren ene.

9Amen. Velsignelse og pris, / på alle vis, / og visdom, makt og styrke / tilhører Gud i evighet, / som så herned / til oss i dødens mørke! / Halleluja! / Eia, eia! / I himmerik / der skal vi deg / i ånd og sannhet dyrke!

* tvettet