Far, verden, farvel (LH656)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til: navigasjon, søk
    Tekst: Thomas Kingo    Melodi: Folketone fra Vestfold    Oversettelse: Lars Roar Langslet 1994
Far, verden, farvel

1Far, verden, farvel / jeg kjedes ved lenger å være din trell. / De byrder du byltet og lesset meg på, / dem kaster jeg fra meg og vil dem forsmå. / Jeg river meg løs, og jeg kjedes nu ved / forfengelighet, / forfengelighet.

2Hva er det dog alt / som verden oppsminker med fager gestalt? / Det er jo kun skygger og skinnende glar*, / det er jo kun bobler og skramlende kar, / det er jo kun gynge-is, skrap og fortred, / forfengelighet, / forfengelighet.

3Hva er mine år, / som smygende svinner og snikende går? / Hva er min bekymring? mitt tyngede sinn? / min sorg og min glede? og tankenes spinn? / Hva er mitt arbeide? min møye? min sved? / Forfengelighet, / forfengelighet.

4O rikdom og gull, / du jorderiks avgud i skinnende muld, / du er dog av verdens bedragerske ting, / som vokser og avtar og veksles omkring. / Hva er du når man deg ved solen har sett? / Forfengelighet, / forfengelighet.

5Så far da, farvel, / du skal ikke lenger bedrage min sjel. / Du dårende verden, jeg sier deg av, / og senker deg ned i forglemmelsens grav. / Jeg lenges å bøte min sorg og min nød / i Abrahams skjød, / i Abrahams skjød.

6Der skal mine år / begynnes i evighets deilige vår, / der skal ikke dag først ved solen oppgry / og månen formørkes i ne og i ny. / Min Jesus er solen, hans stråler er strødd / i Abrahams skjød, / i Abrahams skjød.

7Med yndest jeg skal / fremskinne blant englenes hellige tall. / Misunnelig øye meg ikke skal se, / Guds ansikt meg alltid i øyne skal le, / og aldri skal ramme meg pine og død, / i Abrahams skjød, / i Abrahams skjød.

8Min lyst og min fryd / forfriskes ved englebasuner og lyd, / men Gud er all glede for meg og for dem. / Far opp da, min sjel, og all verden forglem! / Men glem ei at lysten er evig og søt / i Abrahams skjød, / i Abrahams skjød.

* glass, glitter