Engang skal mørket vike (LH823)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til navigeringHopp til søk
    Tekst: Lars Roar Langslet 1993    Melodi: Melchior Teschner 1613
Engang skal mørket vike


1Engang skal mørket vike / og lyset velle frem / av glansen om Guds rike, / det ny' Jesusalem. / Herolden, Herrens vekter, / skal bryte gravens segl, / og alle jordens slekter stå opp i klarhets speil.

2Og alt skal gjenopprettes / og intet bli forspilt. / Det krøkede skal rettes, / det beske skal bli mildt. / Det verk som var forsaket, / skal reises opp av grus. / De stener som ble vraket, / skal bygge Herrens hus.

3Hver tåre her som faller, / av sorg og bitter kval, / skal stråle som krystaller / i lysets himmelsal. / Av jordens nød og vånde / vil blomster blusse frem / og fylle med sin ånde / det ny´ Jerusalem.

4Selv tro og håp må svinne, / fullbragt i kjærlighet. / All skapningen skal skinne, / forløst til herlighet. / I hånd med våre kjære, / med helgner i sitt skrud, / skal vi gå inn til ære / og evig liv hos Gud.