Blomstre som en rosengård (LH357)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til: navigasjon, søk
    Tekst: N.F.S. Grundtvig 1837    Melodi: J.P.E. Hartmann 1861
Blomstre som en rosengård

1Blomstre som en rosengård / skal øde vange, / blomstre i et gyldenår / under fuglesange; / møtes skal i stråledans / Libanons og Karmels glans, / Sarons yndigheter.

2Ryste mer ei noe kne, / ingens hender synke! / Skyte hvert et utgått tre, / glatte seg hver rynke! / Reise seg det falne mot, / rinne lett urolig blod! / Frykt og sorg forsvinne!

3Herren kommer, Gud med oss, / troen på ham bier, / byde skal han fienden tross, / som sitt folks befrier. / Alt betales på ett brett: / fienden får sin fulle rett, / folket dobbelt nåde.

4Skjæres for den sorte stær / skal da øyne mange, / døve ører, fjernt og nær, / hører frydesange; / se, den lamme springer da / som en hjort, så lett og glad, / og den stumme jubler.

5Så i Herrens helligdom / før Jesaja spådde, / tiden rant og dagen kom / med Guds lys og nåde, / med en Guds og Davids Sønn / som gjør enn i lys og lønn, / paradis av ørke.

6Ære med vår høye drott, / med hans Ånd tillike! / Sammen de gjør allting godt / i vårt himmerike. / Døve, selv på gravens bredd, / ører får å høre med, / stumme leber synger.

7Høyt bebudet gyldenår, / glade nyårssange: / Blomstre som en rosengård / skal de øde vange, / møtes skal i stråledans / Libanons og Karmels glans, / Sarons yndigheter!